Forbedre liv gjennom vitenskap
› Resources › Ulike bruksområder for mRNA-teknologi
COVID-19 har åpnet mange muligheter for ulike institusjoner til å utvikle nye vaksinekomponenter og teste ulike teknologiske tilnærminger. Da tiden var inne for den siste fasen av vaksineutprøvingene til Pfizer/BioNTech og Moderna, viste den en forbløffende effekt på 95%, noe som ga folk et fastere grep om håpets tråd siden pandemien inntraff. Like etter har kampen mot SARS-CoV-2-viruset virkelig frigjort kraften i mRNA-teknologi.
mRNA-teknologien er kanskje ny for allmennheten, men det er en innovasjon som forskere har satset på i ganske lang tid. Ikke bare viste den potensial til å være bemerkelsesverdig trygg og effektiv mot SARS-CoV-2, men den viser også lovende resultater mot andre smittsomme sykdommer.
Figur 1. Hvordan mRNA-vaksiner fungerer.
Kilde: Presentasjon fra National Institutes of Health under høring i Senatet (09. september 2020).
I sammenheng med COVID-19 instruerer mRNA-vaksiner cellene til å lage proteiner som induserer en immunrespons, og danner antistoffer som gir beskyttelse mot fremtidig infeksjon.
Historien om mRNA-vaksiner går helt tilbake til begynnelsen av 1990-tallet, da Katalin Karikó – en forsker fra University of Pennsylvania – begynte å teste mRNA-teknologi som en form for genterapi (klikk her for å få vite hvordan genterapi fungerer).
Figur 2. Tidslinje over viktige oppdagelser innen RNA-terapi.
Det har vært mange viktige oppdagelser som førte til etableringen av feltet for RNA-terapi (fig. 2). Fra da av har utallige forskningsprosjekter og eksperimenter som har blomstret opp gjennom årene, ført til det voksende potensialet for mRNA-teknologi i dag.
I motsetning til tradisjonelle vaksiner, som kan ta måneder å produsere ved å dyrke svekkede former av viruset, kan RNA-vaksiner produseres raskere ved hjelp av patogenets gensekvens og andre komponenter. Nedenfor er noen av de ulike bruksområdene for mRNA-teknologi.
Behandling av kolorektal kreft
Forskning på om mRNA-teknologi kan forhindre tilbakefall av kolorektal kreft pågår fortsatt. Det er kjent at kirurgi er standardbehandlingen for mange pasienter med kolorektal kreft, men kreftceller kan forbli i kroppen etter at svulsten er fjernet. Disse gjenværende kreftcellene skiller ut DNA i blodomløpet, noe som omtales som sirkulerende tumor-DNA (ctDNA). Vev fra svulsten sendes til en spesialisert lab, hvor det testes for å lete etter genetiske mutasjoner som driver kreftens vekst. Når mutasjonene er identifisert, prioriteres de fra de vanligste til de minst vanlige, og en mRNA-vaksine lages basert på denne rangeringen. mRNA instruerer pasientens celler til å produsere proteinfragmenter basert på svulstens genetiske mutasjoner identifisert under testingen. Immunsystemet søker deretter etter andre celler med de muterte proteinene og fjerner eventuelle gjenværende sirkulerende tumorceller.
Figur 3. Design av mRNA-vaksine.
Kur mot autoimmun sykdom
Tyske forskere brukte mRNA-teknologi til å redusere sykdomsaktiviteten hos mus med eksperimentell autoimmun encefalomyelitt (EAE), en sykdom som ligner multippel sklerose. Pasienter foreskrives ofte immundempende legemidler for å kontrollere symptomene, men disse legemidlene kan gi bivirkninger. Forskerteamet laget derfor en mRNA-vaksine som økte immuncellenes toleranse og reduserte skade uten å svekke den normale immunsystemfunksjonen.
Figur 4. Indusering av toleranse med en antiinflammatorisk mRNA-vaksine.
Genterapi
Genterapi er en viktig behandlingsstrategi for å helbrede syke celler. Konvensjonell genterapi kan imidlertid medføre visse risikoer. En studie utført av førsteamanuenser fra University of Tokyo Graduate School of Medicine Center for Disease Biology and Integrative Medicine brukte et polymermicelle-medikamentleveringssystem (DDS) for å etablere et nytt system for levering av mRNA. Ved å bruke mRNA til genterapi lyktes forskergruppen med å indusere vevsregenerering av luktenervefibre og gjenoppretting av luktefunksjon hos dyr med lukteforstyrrelser. Dette banet vei for å bruke mRNA som en del av mRNA-basert genterapi i mange bruksområder for nevrologiske lidelser.
Figur 5. Genterapi ved bruk av mRNA-lastet nanomaskin.
Behandling av flåttbåren borreliose
Det livstruende Powassan-viruset har ingen kjent forebygging eller behandling. Dette er et flåttbårent virus som kan forårsake encefalitt hos mennesker, og selv om det er sjeldent, sirkulerer det i Nord-Amerika og Russland. En ny vaksine mot Powassan-viruset består av viralt mRNA innkapslet i lipidnanopartikler – dette produserer subvirale partikler som bygger opp en immunrespons og gir beskyttelse. Den mRNA-baserte vaksinen viste gode resultater mot Powassan-viruset, den var svært immunogen og ga beskyttelse mot flere medlemmer av familien.
Figur 6. En mRNA-vaksine beskytter mus mot flere flåttbårne flavivirusinfeksjoner.
Esco mikrobiologiske sikkerhetskabinetter (BSC) brukes aktivt i produksjonen av mRNA-vaksiner mot COVID-19 i USA. Vi ser frem til å bli din partner for levering av avanserte sikkerhetskabinetter og laboratorieutstyr til din mRNA-forskning. Esco tilbyr rask leveringstid på 1 uke for standardenheter og rimelig leveringstid for tilpasset labutstyr for å dekke dine spesifikke behov.
Referanser:
[1] Et nytt system for genterapi ved bruk av budbringer-RNA (mRNA). (3. mars 2015). The University of Tokyo.
https://www.u-tokyo.ac.jp/focus/en/articles/a_00351.html
[2] Carter, D. (2021). Kan mRNA-vaksiner brukes i kreftbehandling? Anderson Cancer Center.
https://www.mdanderson.org/cancerwise/can-mrna-vaccines-like-those-used-for-covid-19-be-used-in-cancer-care.h00-159457689.html
[3] Copur, M. S. (2021). Budbringer-RNA-vaksiner: starten på en ny æra innen kreftimmunterapi.
https://www.cancernetwork.com/view/messenger-rna-vaccines-beckoning-of-a-new-era-in-cancer-immunotherapy
[4] Kan en mRNA-vaksine beskytte mot nye flåttbårne virus? (2019). Infectious Diseases Hub.
https://www.id-hub.com/2018/12/18/mrna-vaccine-protective-emerging-tick-borne-viruses/
[5] Fox, M. (2021). Nå bevist mot koronavirus: mRNA kan gjøre så mye mer.
https://edition.cnn.com/2021/06/01/health/mrna-vaccines-covid-future/index.html
[6] Global Autoimmune Institute. (28. januar 2021). Potensiell mRNA-behandling for autoimmun sykdom.
https://www.autoimmuneinstitute.org/articles/mrna-treatment-multiple-sclerosis/
[7] Kim, Y.K. (2020). RNA-terapi: nåværende status og fremtidig potensial. 2020 PubMed Central (PMC).
https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC7250668/
[8] VanBlargan, L. et.al. (2018). En mRNA-vaksine beskytter mus mot flere flåttbårne flavivirusinfeksjoner.
https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC6353567/#abs0015title
[9] Wardell, C. (2021). mRNA-vaksiner tar for seg immuntoleranse.
https://www.nature.com/articles/s41587-021-00880-0
[10] Zon, G. (24. juni 2019). Økning i tilfeller av borreliose rapportert til den amerikanske kongressen som en alvorlig helsebekymring. Zone in With Zon.
http://zon.trilinkbiotech.com/2019/06/25/surge-in-lyme-disease-cases-reported-to-u-s-congress-as-a-serious-health-concern/